Bypsykologen i Bryggeriveien
Velkommen til bypsykologens hjemmeside.
Jeg holder ferie fra 29.juni og er tilbake på jobb i begynnelsen av august. Ta kontakt på SMS siste uke i juli for bestilling av time. Klinikken er åpen med diverse smitteverntiltak. Dette omfatter god håndhygiene og en avstand mellom klient og terapeut på 2 meter. Kun en klient av gangen på venterommet og god avstand opprettholdes. Overflater og dørhåndtak vaskes med Antibac regelmessig
Det er mulig å bestille telefonkonsultasjoner og videosamtaler for dem som ikke ønsker å møte opp fysisk. Gi beskjed, slik at dette kan arrangeres.
Bestill time på forhånd via telefon, SMS eller epost.
Normal timepris for klienter, som selv betaler for behandlingen, er 1150 kr. Konsultasjonen varer i 45 minutter. Det er ikke mulig å få dette refundert av det offentlige. Prisen er noe høyere for avtaler med forsikringsselskaper o.l. For parterapi er prisen 1500 kr for 60 minutter.
En kort introduksjon til klinikken og meg som psykolog.
Navnet mitt er Einar Hjørleifsson og jeg har hatt min praksis som klinisk psykolog her i Fredrikstad siden 1998.
Jeg jobber selvstendig og motttar ikke støtte fra det offentlige. Du trenger altså ikke henvisning for å få en avtale. Ventetiden hos meg er kort, som regel 1 til 2 uker.
Du bestiller selv time.
Når du kommer til første time, forteller du om deg selv og hva du trenger hjelp med,. Så lager vi en plan for hvordan vi fortsetter. Du er naturligvis velkommen til å ta med informasjon fra fastlege eller offentlige instanser.
Ta kontakt på telefon 920 67 429 (gjerne SMS), legg beskjed på svareren eller skriv en epost på adressen einarhj@yahoo.no
Du får tilbud om time i løpet av er par dager (unntatt helg) og bekrefter den på SMS eller epost løpet av 48 timer. Første time betales på forskudd via nettbank eller Vipps.
Du kan avbestille timen 24 timer i forveien.
Klinikken ligger på 3. etasje i Bryggeriveien 6 i Fredrikstad. Inngangsdøren er rett overfor Busstorvet, på den andre siden av veien. Det er heis i bygget.
Vær oppmerksom på at det i noen tilfeller er mulig å få behandlingen dekket av private helseforsikringer eller gjennom arbeidsgivers forsikringsordninger. I så fall må du kontakte forsikringsselskapet og skaffe en henvisning fra din fastlege. Da oppgir du mitt navn og tar selv kontakt for time, når godkjenningen foreligger. Ta med skriftlig betalingsbekreftelse.
Arbeidserfaring
Jeg har bred erfaring innenfor psykologien og har blant annet jobbet i Psykologisk Pedagogisk tjeneste, Habiliteringstjenesten og på Barne-og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, BUPP. .
Eksempler på arbeidsoppgaver:
Terapisamtaler
Rådgivning og veiledning til barn og foreldre
Veiledning av personalegrupper
Testing og diagnostisering
Traumebehandling
Kroppsorientert psykoterapi
Parsamtaler/parterapi
Samtaler om kjønnskorrigering
Rull nedover på siden for en nærmere beskrivelse av forskjellige temaer innenfor psykisk helse.
.
Litt om meg
Jeg er islandsk statsborger, født i Norge. Jeg utdannet meg til psykolog i Aarhus, Danmark..
Flyttet til Fredrikstad fra Island i 1995.
Jeg tok et sabbatår etter endt utdanning og reiste rundt i Latin Amerika.
Foruten norsk snakker jeg islandsk, dansk, svensk, engelsk og spansk.
Jeg er gift og har to voksne barn.
På fritiden spiller jeg fele og piano.
Depresjon
Depresjon er den vanligste grunnen til at man søker psykolog. Nedstemthet er det mest vanlige symptomet på depresjon men andre symptomer kan være søvnproblemer, dårlig appetitt og konsentrasjon, manglende evne til å ta initiativ, redusert hukommelse, angst eller selvmordstanker. |
|
Ofte kjenner man selv hovedgrunnen til depresjonen. Det kan være en utløsende årsak som f.eks. problemer i parforholdet, en akutt krise i forbindelse med sykdom eller dødsfall eller problemer på jobben. Noen ganger er man usikker på, hvorfor man er deprimert. Uansett grunn tenker man ofte negative tanker. De negative tankene kjører rundt i huet og man klarer ikke å bli kvitt dem. Man trekker seg tilbake fra andre mennesker og blir passiv og uvirksom. Å tenke positivt blir vanskelig. Vanlig behandling av depresjon er i form av samtaler eller antidepressiv medisin. Fordelen med samtaleterapi er at den ikke har noen bivirkninger og at man er bedre rustet til å takle problemene, hvis de skulle oppstå igjen. Man kan si at det oppstår "tankefeil" når alt blir tolket i negativ retning. Dette kan man gjøre mye med selv. Noe av det viktigste er å snu tankegangen fra negativ til positiv. Dette kan man gjøre ved f.eks. å skrive dagbok, skrive ned de negative tankene og jobbe bevisst med å snu dem i positiv retning. Man bygger opp såkalte "alternative tanker" og lager en aktivitetsplan for hver dag, hvor man utfører små, positivt lada oppgaver. Man kan gjøre mye selv for å komme seg igjennom depresjonen, men hvis du er alvorlig deprimert eller depresjonen vedvarer i uker eller måneder, er det fornuftig å søke profesjonell hjelp. |
Angst
De fleste mennesker har opplevd angstreaksjoner knyttet til en livshendelse. Angst kan enkelt beskrives som en reaksjon på faresignaler. Kroppslig oppleves den ved at man får pusteproblemer, det føles som deler av kroppen snører seg sammen, hjertet banker voldsomt, man svetter eller rister i kroppen, Det kan beskrives som å være i konstant beredskap. |
|
Bakteppet for den angsten man opplever, er som regel den at man føler seg truet. Det frigis adrenalin i blodet, hjertet begynner å slå raskere og pusten blir hurtigere. Kroppen går i alarmberedskap. Hvis det er snakk om en konkret, fysisk fare, står valget mellom å ta opp kampen eller komme seg vekk. "Fight or flight" som det uttrykkes på engelsk. Dette er en nødvendig og hensiktsmessig reaksjon, når faren er synlig og man forholder seg direkte til den. I det moderne samfunnet er det imidlertid sjelden slik, at man er tvunget til å velge mellom disse to alternativene. Det er ikke en fysisk fare i form av et vulkanutbrudd eller et rovdyrangrep, men derimot en rekke situasjoneri hverdagslivet som oppleves som truende. Det kan være at man er redd for ikke å klare presset på jobben eller ikke å bli akseptert av andre mennesker. Når kroppen mobiliserer uten at man får brukt den energien, som settes i sving, kan dette føre til ubehagelige kroppslige symptomer. Blant disse er svimmelhet, trykk i bryst eller hals, hjertebank, kallsvette, hyperventilasjon. Disse symptomene gjør at man blir enda reddere og puster enda fortere, noe som forsterker symptomene. Dette er det man kaller angst. Angst oppstår ofte i forbindelse med lange perioder med stress. Man opplever press i hverdagslivet og bygger etter hvert opp en beredskap, som gir seg uttrykk i stive muskler og andre kroppslige smerter. Akutt sterk angst kalles for "panikkangst" og er såpass ubehagelig, at når man har opplevd den en gang, blir man redd for at det skal skje igjen. Dette betyr, at man blir ekstra oppmerksom på det som skjer i kroppen og ved minste tegn på at noe ikke er i orden, blusser angsten opp. Kroppslige tegn på ubehag tolkes slik, at angsten nå er på vei tilbake og at man befinner seg i en akutt faresituasjon. Hvis angsten "setter seg" over tid, kan dette etterhvert føre til søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og man begynner som regel å distansere seg fra alle situasjoner, som kan utløse angsten. Forskjellige typer angst. Angsten kan være knyttet til en situasjon, en gjenstand eller mennesker. Man kan være redd for å gå i butikker, kjøre buss eller heis eller å reise langt hjemmefra. Man kan ha en fobisk angst for edderkopper eller slanger. Vi kan oppleve angst i samvær med andre mennesker; såkalt sosial angst. Angsten er i mange tilfeller frittflytende og kan dukke opp når som helst, når man tenker på noe ubehagelig eller truende. I hvor høy grad man reagerer med angst er avhengig av våre individuelle opplevelser, hva vi har lært oss i oppveksten og sannsynligvis er det også en genetisk komponent. Et menneske, som har et høyt ambisjonsnivå og har et behov for å ha full kontroll over tilværelsen er sårbart for angst. Det gjelder også de, som for enhver pris vil bli likt av andre mennesker og har vanskelig for å sette fornuftige grenser i forhold til dem. Det kan uttrykkes slik, at når man har angst, pleier man å vedlikeholde den, uten å være klar over det. Man fyller hodet med ubehagelige, skremmende tanker og unngår visse situasjoner for ikke å oppleve ubehag. Slik opprettholder man den angsten, man egentlig helst ville vært foruten. Det er mulig å redusere angsten eller bli kvitt den.
|
Kriser
Kriser er et hyppig brukt begrep. Det blir brukt i forbindelse med alt fra ulykker, naturkatastrofer og drap til livshendelser, så som sykdom og dødsfall. Vi hører om kriseteam, som blir sendt ut for å ta vare på fortvilte mennesker i tøffe situasjoer. Hverdagens kriser hører vi mindre om, men her er det en del å ta av. |
|
Vold, trafikkulykker, brann og dramatiske hendelser i familien,. slik som dødsfall og skilsmisse, er eksempler på kriser, som setter mye følelser i sving. Dette setter enkeltmennesket og det sosiale nettverket på prøve. Det er naturlig å reagere på slike hendelser med vantro, sinne, sorg eller ved å trekke seg bort fra fellesskapeti en periode. I mange tilfeller kan familiens støtte være tilstrekkelig for å hjelpe den kriserammede over kneiken, men iblant setter opplevelsen og de vonde følelsene seg fast i en slik grad, at det trengs profesjonell hjelp. Krisehjelp i form av "følelsesmessig debriefing" kan være til nytte for både enkeltpersoner og grupper. Da gjennomgås den dramatiske hendelsen i detaljer og settes i et følelsesmessig og tankemessig perspektiv. Det finnes andre effektive teknikker for å redusere eller fjerne krisereaksjoner, som har "satt seg fast" i systemet. Et eksempel på dette er den energipsykologiske teknikken "tankefeltterapi". |
Stress
Stress er en mye omtalt utfordring i hverdagen. Vi er blitt vant til å se på stress som et negativt fenomen. Men i mindre doser kan stress faktisk være nyttig i den grad den inspirerer til å stå på og oppnå gode resultater. Oppsamlet stress, som man ikke klarer å kvitte seg med kan derimot være høyst ubehagelig og iblant helsefarlig. |
|
Tegn på oppsamlet stress kan være:
I vårt travle, heseblesende samfunn er det mange som kjenner igjen noen av disse symptomene. Noen har opplevd å våkne om natten og kjenne smerter i brystet, ikke få pustet inn nok luft og snøring i halsen. Da går turen gjerne til nærmeste legevakt eller sykehus for å undersøkt de vitale kroppsfunksjonene. I mange tilfeller finner helsepersonellet ingenting iunormalt og sender vedkommende hjem igjen. Disse symptomene kan rett og slett være symptomer på kronisk stress, dvs. stress som samles opp i kropp og sinn over en lengre periode. Mange av disse symptomene er også klassiske tegn på angst. Se beskrivelsen av angst over. Et beslektet fenomen er utbrenthet eller "burn-out". Dette begrepet beskriver en tilstand, hvor personen har ikke mer energi å gå på og knap nok orker å sysle med hverdagslige gjøremål. Ofte beskrives dette som å "gå på veggen", være "på felga" og som angst eller depresjon. |
Barns utfordringer
|
|
Hva gjør jeg som forelder når jeg opplever at barnet mitt begynner å reagere kraftig på ting, som ellers pleier å gå greit? Når en 6 år gammel gutt nekter å gå på skolen og væter sengen? Eller når en tolvårig livsglad jente får problemer med å sovne om kvelden, nekter å overnatte hos familie og venner og forlanger å ha lyset slått på? Det er alltid en del utfordringer som hører til barneoppdragelsen. Hva kan man f.eks. gjøre når barnet nekter å følge husreglene og tar styringa i hjemmet, slik at foreldrene føler seg maktesløse? Når ungen slår seg vrang i løpet av handleturen og skriker etter brus og søtsaker? Som foreldre har vi et klart ansvar for å gjøre noe med vanskelige situasjoner som kan oppstå i forholdet mellom barn og foreldre og da kan det være nyttig å hente råd og veiledning hos en utenforstående profesjonell fagperson. I en veiledningssituasjon kan man kanskje få øye på sammenhenger, som ellers er uklare, og finne nye måter å håndtere en fastlåst situasjon på. |
Relasjoner og parforhold
Å leve sammen med et annet menneske byr på utfordringer. Et tradisjonelt partnerskap eller ekteskap har ofte innebygde forventninger om at partneren bør kunne oppfylle de aller fleste av ens egne behov og omvendt. |
|
Iblant blir det lite rom for familien/forholdet i en travel tilværelse med jobb, studier og fritidsinteresser. Sjalusi, uenighet, uenighet om arbeidsfordelingen hjemme, frustrasjoner i forhold til storfamilien, krangel om barneoppdragelsen, utroskap, seksuelle problemer.Alt dette er eksempler på ting, som hver for seg kan oppleves som små irritasjonsmomenter i hverdagen, men som kan tårne seg opp over tid og bli en hindring for et fortsatt godt samliv. Som regel er det mulig å jobbe med disse utfordringene innenfor fkjernefamilien, noen ganger kan man få støtte hos venner og storfamilie. Det kan imidlertid oppstå en situasjon, hvor man føler seg låst fast i et mønster, som oppleves som umulig å forandre på. Da kan en terapeut utefra hjelpe med å sette ting på plass, gjøre opp den følelsesmessige statusen i forholdet og hjelpe partene med å ta en avgjørelse om hva de ønsker å satse på fremover. Kanskje foretrekker du å komme alene eller dere kommer sammen for en felles samtale med psykologen. Veiledningsprosessen kan peke begge veier. Begge parter kan være enige om at de vil satse på å få partnerskapet til å fungere. Det er også mulig at begge er enige om at den eneste farbare veien er å oppløse partnerskapet, men på en slik måte, at ting blir til å leve med framover |
Terapiformer
Samtalen er psykologens viktigste verktøy. Han forholder seg åpent til klienten og lytter til hennes beskrivelse av tanker og opplevelser. |
|
Men det finnes også andre teknikker, som kommer i tillegg til den verbale dialogen mellom psykolog og klient. Det gjelder blant annet avspenningsteknikker og kroppsterapeutiske teknikker, som kan bane veien for en dypt avslappet tilstand. Dette er positivt i seg selv, men åpner også for at følelser og tanker kommer opp til overflaten og blir en del av den terapeutiske prosessen. For mennesker som befinner seg i en kronisk tilstand av stress er det som regel fornuftig å jobbe med kroppslige spenninger og lære seg å slappe av. Her kan man bruke avspenningsteknikker og pusteteknikker. Det å puste riktig er spesielt viktig for å forebygge stress og forholde seg rimelig avslappet til tilværelsen. Systematisk bruk av åndedrettet kan også være et hurtigvirkende middel til å løse opp for spenninger, som bokstavelig talt har avleiret seg i forskjellige deler av kroppen. Stadig flere blir oppmerksomme på den gjensidige relasjonen mellom kropp og psyke. Hos en person som er kroppslig syk i en lang periode, påvirkes både tanker, følelser og holdninger. Sykdommen setter så å si sitt preg på personens sinnstilstand. På samme måte kan undertrykte følelser, som for eksempel sorg og sinne, avleire seg i kroppen og gi seg uttrykk i sterke muskelspenninger, dårlig pust, søvnproblemer og angst. Det er en nær sammenheng mellom fysiske og psykiske symptomer og det er absolutt en fordel å jobbe ut i fra begge perspektiver. |
|
Energipsykologi/tankefeltterapi
Energipsykologi er en ny retning innen psykologien. Tankefeltterapi er en av teknikkene som brukes. Metoden er en hurtigvirkende terapimetode der noen timers behandling ofte gir såpass gode resultater, at man opplever mestring av problemet og selv kan følge opp den videre behandlingen. |
|
Ved mer komplekse tilstander kan det være behov for noe lengre tid, hvor det suppleres med andre psykoterapimetoder. TFT kombinerer vestlig psykologisk behandling med østens meridianlære. Metoden er tidsbesparende og det akutte problemet kan i mange tilfeller løses i løpet av noen behandlingstimer. Hvordan det begynte |
Kjønnskorrigering og kjønnsidentitet.
En del mennesker har opplevelsen av å være født i feil kropp. Dette påvirker hvordan man forholder seg til andre mennesker og kan skape forvirring hos dem det gjelder. I noen tilfeller fører dette til en beslutning om å korrigere sitt kjønn, d.v.s. å søke behandling for å endre på det biologiske kjønnet, f.eks med hormonbehandling eller kirurgiske inngrep. En slik beslutning bør være basert på et solid grunnlag, både fornuftsmessig og følelsesmessig.
For å bli tatt inn til vurdering på Rikshospitalet (Nasjonal behandlingstjrneste for transseksualisme) trengs det en begrunnet henvisning fra andrelinjetjenesten i helsesystemet. Dette kan f.eks. være DPS, BUPP eller en privatpraktiserende psykolog. En henvisning fra fastlegen er ikke tilstrekkelig.
Jeg har hatt mange samtaler med mennesker, som ønsker å utforske sin identitet og er gjerne en samtalepartner for deg, som enten er usikker på veien videre eller er tett på en viktig beslutning om endringer i livet ditt. Hvis konklusjonen blir at du ønsker å gå videre, samarbeider vi om en god og dekkende beskrivelse av din situasjon, som kan danne grunnlaget for en utredning på RIkshospitalet.
Sinne.
|
|||
|
|
Handikapp og kronisk sykdom.
|
Når man utsettes for særlige utfordringer i livet, trengs det også spesielle løsninger. For de aller fleste er det en traumatisk opplevelse å få vite at man har en kronisk sykdom eller handikapp. |
|
Mange av oss har en forestilling om at vi er usårbare, beskyttet mot alvorlige ulykker eller sykdom. Denne følelsen av usårbarhet blir mindre utpreget med alderen, vi innser etter hvert at denne holdningen er urealistisk. En kronisk sykdom snur opp og ned på livet og fremkaller ofte en krise i menneskers forhold til seg selv og omverdenen. Man opplever en plutselig oppbremsing i livsprosessen. Etter hvert som sykdommen og eventuelle følger av den blir tydeligere for den enkelte og hennes familie, er det mye som må vurderes på nytt. En funksjonshemning, enten den er medfødt eller har oppstått senere som følge av ulykke eller sykdom er en utfordring for hele familien. Familien må tenke igjennom, hvilken betydning dette kan får for familielivet og hvordan man kan tilrettelegge for å unngå negative konsekvenser. Det er normalt å reagere på en dramatisk hendelse i livet med sterke følelser. Slike følelsesmessige reaksjoner, også kalt krisereaksjoner, kan sees som en nødvendig forberedelse til en endringsprosess. Prosessen kan iblant være lang og slitsom og det beste man kan gjøre er ofte å snakke med andre mennesker i samme situasjon. Noen ganger er det ikke tilstrekkelig og da kan det være nyttig å drøfte saken med en profesjonell helsearbeider. Krisereaksjoner er som sagt naturlige reaksjoner på vanskelige situasjoner i livet. Ofte avtar disse reaksjonene over tid og man gjenoppretter den psykiske balansen. Hvis reaksjonene vedvarer over lang tid og påvirker hverdagen i stor grad, er det som regel mulig å gjøre noe med dem. Energipsykologiske teknikker, som TFT og EMDR er et verktøy, som ofte gir resultater. |
Kynning á íslensku
Ég er íslenskur sálfræðingur, sem hef starfað í Noregi síðan 1995. Áður vann ég í Reykjavík, meðal annars hjá Leikskólum Reykjavíkur. Ég hef reynslu af ýmiss konar sálfræðistörfum en vinn nú sjálfstætt sem klínískur sálfræðingur. Ég er með stofu í miðborg Fredrikstad, rétt hjá Torvbyen verslunarmiðstöðinni, Biðtíminn er stuttur, yfirleitt innan við viku
Smitvarnir felast í góðri fjarlægð í viðtalsherberginu og reglubundinni hreinsun á borðflötum og hurðarhúnum með sótthreinsiefni. Þú færð andlitsgrímu, ef þú óskar þess.
Hafið samband í síma 92 06 74 29. Ef ekki næst í mig, liggur beint við að senda smáskilaboð eða tölvupóst og ég svara innan sólarhrings, nema um helgar.
Ef þú átt erfitt með að mæta á staðinn, er einfalt mál að setja upp videosamtal. Messenger er t.d. aðgengilegur miðill. Nauðsynlegt er að panta fyrirfram og borga inná reikning 9713 200 7687 í S banken eða á VIPPS númer 580941.
Verið velkomin!