Depresjon er den vanligste grunnen til at man søker psykolog. Nedstemthet er det mest vanlige symptomet på depresjon men andre symptomer kan være søvnproblemer, dårlig appetitt og konsentrasjon, manglende evne til å ta initiativ, redusert hukommelse, angst eller selvmordstanker.

Ofte kjenner man selv hovedgrunnen til depresjonen. Det kan være en utløsende årsak som f.eks. problemer i parforholdet, en akutt krise i forbindelse med sykdom eller dødsfall eller problemer på jobben. Noen ganger er man usikker på, hvorfor man er deprimert. Uansett grunn tenker man ofte negative tanker. De negative tankene kjører rundt i huet og man klarer ikke å bli kvitt dem. Man trekker seg tilbake fra andre mennesker og blir passiv og uvirksom. Å tenke positivt blir vanskelig. Vanlig behandling av depresjon er i form av samtaler eller antidepressiv medisin. Fordelen med samtaleterapi er at den ikke har noen bivirkninger og at man er bedre rustet til å takle problemene, hvis de skulle oppstå igjen. Man kan si at det oppstår "tankefeil" når alt blir tolket i negativ retning. Dette kan man gjøre mye med selv. Noe av det viktigste er å snu tankegangen fra negativ til positiv. Dette kan man gjøre ved f.eks. å skrive dagbok, skrive ned de negative tankene og jobbe bevisst med å snu dem i positiv retning. Man bygger opp såkalte "alternative tanker" og lager en aktivitetsplan for hver dag, hvor man utfører små, positivt lada oppgaver. Man kan gjøre mye selv for å komme seg igjennom depresjonen, men hvis du er alvorlig deprimert eller depresjonen vedvarer i uker eller måneder, er det fornuftig å søke profesjonell hjelp.

De fleste mennesker har opplevd angstreaksjoner knyttet til en livshendelse. Angst kan enkelt beskrives som en reaksjon på faresignaler. Kroppslig oppleves den ved at man får pusteproblemer, det føles som deler av kroppen snører seg sammen,  hjertet banker voldsomt, man svetter eller rister i kroppen, Det kan beskrives som å være i konstant beredskap.

Bakteppet for den angsten man opplever,  er som regel den at man føler seg truet. Det frigis adrenalin i blodet, hjertet begynner å slå raskere og pusten blir hurtigere. Kroppen går i alarmberedskap. Hvis det er snakk om en konkret, fysisk fare, står valget mellom å ta opp kampen eller komme seg vekk. "Fight or flight" som det uttrykkes på engelsk. Dette er en nødvendig og hensiktsmessig reaksjon, når faren er synlig og man forholder seg direkte til den. I det moderne samfunnet er det imidlertid sjelden slik, at man er tvunget til å velge mellom disse to alternativene. Det er ikke en fysisk fare i form av et vulkanutbrudd eller et rovdyrangrep, men derimot en rekke situasjoneri hverdagslivet som oppleves som truende. Det kan være at man er redd for ikke å klare presset på jobben eller ikke å bli akseptert av andre mennesker.  Når kroppen mobiliserer uten at man får brukt den energien, som settes i sving, kan dette føre til ubehagelige kroppslige symptomer. Blant disse er svimmelhet, trykk i bryst eller hals, hjertebank, kallsvette, hyperventilasjon. Disse symptomene gjør at man blir enda reddere og puster enda fortere, noe som forsterker symptomene. Dette er det man kaller angst.  En angstepisode er en skremmende opplevelse. Det føles som om det er hjertet eller andre deler av kroppen som streiker. Man oppsøker lege og får vite etter grundige undersøkelser, at det ikke er noe i veien med kroppen. Kanskje får man vite, at det bare er "nervene" og at man må ta livet med ro. Angst oppstår ofte i forbindelse med lange perioder med stress. Man opplever press i hverdagslivet og bygger etter hvert opp en beredskap, som gir seg uttrykk i stive muskler og andre kroppslige smerter. Akutt sterk angst kalles for "panikkangst" og er såpass ubehagelig, at når man har opplevd den en gang, blir man redd for at det skal skje igjen. Dette betyr, at man blir ekstra oppmerksom på det som skjer i kroppen og ved minste tegn på at noe ikke er i orden, blusser angsten opp. Kroppslige tegn på ubehag tolkes slik, at angsten nå er på vei tilbake og at man befinner seg i en akutt faresituasjon. Hvis angsten "setter seg" over tid, kan dette etterhvert føre til søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og man begynner som regel å distansere seg fra alle situasjoner, som kan utløse angsten. Forskjellige typer angst. Angsten kan være knyttet til en situasjon, en gjenstand eller mennesker. Man kan være redd for å gå i butikker, kjøre buss eller heis eller å reise langt hjemmefra. Man kan ha en fobisk angst for edderkopper eller slanger. Vi kan oppleve angst i samvær med andre mennesker; såkalt sosial angst. Angsten er i mange tilfeller frittflytende og kan dukke opp når som helst, når man tenker på noe ubehagelig eller truende.  I hvor høy grad man reagerer med angst er avhengig av våre individuelle opplevelser, hva vi har lært oss i oppveksten og sannsynligvis er det også en genetisk komponent. Et menneske, som har et høyt ambisjonsnivå og har et behov for å ha full kontroll over tilværelsen er sårbart for angst. Det gjelder også de, som for enhver pris vil bli likt av andre mennesker og har vanskelig for å sette fornuftige grenser i forhold til dem. Det kan uttrykkes slik, at når man har angst, pleier man å vedlikeholde den, uten å være klar over det. Man fyller hodet med ubehagelige, skremmende tanker og unngår visse situasjoner for ikke å oppleve ubehag. Slik opprettholder man den angsten, man egentlig helst ville vært foruten. Det er mulig å redusere angsten eller bli kvitt den.

Kriser er et hyppig brukt begrep. Det blir brukt i forbindelse med alt fra ulykker, naturkatastrofer og drap til livshendelser, så som sykdom og dødsfall. Vi hører om kriseteam, som blir sendt ut for å ta vare på fortvilte mennesker i tøffe situasjoer. Hverdagens kriser hører vi mindre om, men her er det en del å ta av.

Vold, trafikkulykker, brann og dramatiske hendelser i familien,. slik som dødsfall og skilsmisse, er eksempler på kriser, som setter mye følelser i sving. Dette setter enkeltmennesket og det sosiale nettverket  på prøve. Det er naturlig å reagere på slike hendelser med vantro, sinne, sorg eller ved å trekke seg bort fra fellesskapeti en periode. I mange tilfeller kan familiens støtte være tilstrekkelig for å hjelpe den kriserammede over kneiken, men iblant setter opplevelsen og de vonde følelsene seg fast i en slik grad, at det trengs profesjonell hjelp. Krisehjelp i form av "følelsesmessig debriefing" kan være til nytte for både enkeltpersoner og grupper. Da gjennomgås den dramatiske hendelsen i detaljer og settes i et følelsesmessig og tankemessig perspektiv. Det finnes andre effektive teknikker for å redusere eller fjerne krisereaksjoner, som har "satt seg fast" i systemet. Et eksempel på dette er den energipsykologiske teknikken "tankefeltterapi".

Stress er en mye omtalt utfordring i hverdagen. Vi er blitt vant til å se på stress som et negativt fenomen. Men i mindre doser kan stress faktisk være nyttig i den grad den inspirerer til å stå på og oppnå gode resultater. Oppsamlet stress, som man ikke klarer å kvitte seg med kan derimot være høyst ubehagelig og iblant helsefarlig.

Tegn på oppsamlet stress kan være: stivhet i nakke og skuldre en klump i magen en følelse av ikke å få til noe pusteproblemer, trykk i brystet søvnproblemer hjerteklapp eller uregelmessig puls smerter eller ubehag i hjerteregionen¨ følelse av manglende energi, kraftløshet dårlig konsentrasjon, problemer med å fokusere I vårt travle, heseblesende samfunn er det mange som kjenner igjen noen av disse symptomene. Noen har opplevd å våkne om natten og kjenne smerter i brystet, ikke få pustet inn nok luft og snøring i halsen. Da går turen gjerne til nærmeste legevakt eller sykehus for å undersøkt de vitale kroppsfunksjonene. I mange tilfeller finner helsepersonellet ingenting iunormalt og sender vedkommende hjem igjen. Disse symptomene kan rett og slett være symptomer på kronisk stress, dvs. stress som samles opp i kropp og sinn over en lengre periode. Mange av disse symptomene er også klassiske tegn på angst. Se beskrivelsen av angst over. Et beslektet fenomen er utbrenthet eller "burn-out". Dette begrepet beskriver en tilstand, hvor personen har ikke mer energi å gå på og knap nok orker å sysle med hverdagslige gjøremål. Ofte beskrives dette som å "gå på veggen", være "på felga" og  som angst eller depresjon.

Hva gjør jeg som forelder når jeg opplever at barnet mitt begynner å reagere kraftig på ting, som ellers pleier å gå greit? Når en 6 år gammel gutt nekter å gå på skolen og væter sengen? Eller når en tolvårig livsglad jente får problemer med å sovne om kvelden, nekter å overnatte hos familie og venner og forlanger å ha lyset slått på? Det er alltid en del utfordringer som hører til barneoppdragelsen. Hva kan man f.eks. gjøre når barnet nekter å følge husreglene og tar styringa i hjemmet, slik at foreldrene føler seg maktesløse? Når ungen slår seg vrang i løpet av handleturen og skriker etter brus og søtsaker? Det er også en del prinsipielle spørsmål som oppstår i forholdet mellom barn og foreldre. Det kan være vanskelig å vurdere i hvor stor grad man som forelder bør involvere barna i ting som skjer i parforholdet. De fleste lurer vel også på om de gjør en god jobb som oppdragere og ønsker å bli mer bevisste på hvordan de forholder seg overfor barna. For eksempel kan det være vanskelig å trekke grensene med hensyn til hvor mye ansvar man gir barna og hvor bestemt, streng eller konsekvent man kan være. Som foreldre har vi et klart ansvar for å gjøre noe med vanskelige situasjoner som kan oppstå i forholdet mellom barn og foreldre og da kan det være nyttig å hente råd og veiledning hos en utenforstående profesjonell fagperson. I en veiledningssituasjon kan man kanskje få øye på sammenhenger, som ellers er uklare, og finne nye måter å håndtere en fastlåst situasjon på.

Å leve sammen med et annet menneske byr på utfordringer. Et tradisjonelt partnerskap eller ekteskap har ofte innebygde forventninger om at partneren bør kunne oppfylle de aller fleste av ens egne behov og omvendt.

Iblant blir det lite rom for familien/forholdet i en travel tilværelse med jobb, studier og fritidsinteresser. Sjalusi, uenighet, uenighet om arbeidsfordelingen hjemme, frustrasjoner i forhold til storfamilien, krangel om barneoppdragelsen, utroskap, seksuelle problemer.Alt dette er eksempler på ting, som hver for seg kan oppleves som små irritasjonsmomenter i hverdagen, men som kan tårne seg opp over tid og bli en hindring for et fortsatt godt samliv. Som regel er det mulig å jobbe med disse utfordringene innenfor fkjernefamilien, noen ganger kan man få støtte hos venner og storfamilie. Det kan imidlertid oppstå en situasjon, hvor man føler seg låst fast i et mønster, som oppleves som umulig å forandre på. Da kan en terapeut utefra hjelpe med å sette ting på plass, gjøre opp den følelsesmessige statusen i forholdet og hjelpe partene med å ta en avgjørelse om hva de ønsker å satse på fremover. Kanskje foretrekker du å komme alene eller dere kommer sammen for en felles samtale med psykologen. Veiledningsprosessen kan peke begge veier. Begge parter kan være enige om at de vil satse på å få partnerskapet til å fungere. Det er også mulig at begge er enige om at den eneste farbare veien er å oppløse partnerskapet, men på en slik måte, at ting blir til å leve med framover

Samtalen er psykologens viktigste verktøy. Han forholder seg åpent til klienten og lytter til hennes beskrivelse av tanker og opplevelser.

Men det finnes også andre teknikker, som kommer i tillegg til den verbale dialogen mellom psykolog og klient. Det gjelder blant annet avspenningsteknikker og kroppsterapeutiske teknikker, som kan bane veien for en dypt avslappet tilstand. Dette er positivt i seg selv, men åpner også for at følelser og tanker kommer opp til overflaten og blir en del av den terapeutiske prosessen. For mennesker som befinner seg i en kronisk tilstand av stress er det som regel fornuftig å jobbe med kroppslige spenninger og lære seg å slappe av. Her kan man bruke avspenningsteknikker og pusteteknikker. Det å puste riktig er spesielt viktig for å forebygge stress og forholde seg rimelig avslappet til tilværelsen. Systematisk bruk av åndedrettet kan også være et hurtigvirkende middel til å løse opp for spenninger, som bokstavelig talt har avleiret seg i forskjellige deler av kroppen. Stadig flere blir oppmerksomme på den gjensidige relasjonen mellom kropp og psyke. Hos en person som er kroppslig syk i en lang periode, påvirkes både tanker, følelser og holdninger. Sykdommen setter så å si sitt preg på personens sinnstilstand. På samme måte kan undertrykte følelser, som for eksempel sorg og sinne, avleire seg i kroppen og gi seg uttrykk i sterke muskelspenninger, dårlig pust, søvnproblemer og angst. Det er en nær sammenheng mellom fysiske og psykiske symptomer og det er absolutt en fordel å jobbe ut i fra begge perspektiver.